For voksne

Informasjon for voksne om familievold

Familievold er når en partner tar kontroll over den andre partnerens atferd, følelser og valgmuligheter. Eksempler på dette kan være fysisk vold, psykisk terror, seksuelt misbruk, økonomisk misbruk, sosiale begrensninger og ødeleggelse av eiendom eller kjæledyr. Andre ord for familievold er partnervold, mishandling og vold i nære relasjoner.

Uansett hvilket ord vi bruker er familievold et sosialt problem hvor en persons eiendom, integritet og helse er i fare som et resultat av en partners atferd.

Hvilke følger har familievold for barn?

Barn reagerer ulikt når de utsettes for familievold. Faktorer som alder, hvor lenge de har levd med familievold, frekvensen og alvorligheten i overgrepene, barnets forhold til overgriper, type overgrep, barnets omsorgsrammer, barnets "motstandsdyktighet" og sårbarhet vil kunne påvirke barnets reaksjoner.

Familievold påvirker barns følelser, utvikling og helse. Disse barna har en økt risiko for selv å bli utsatt for vold. De kan komme i veien under en voldsepisode mellom foreldre og utilsiktet skades. De kan bli sinte, aggressive og trassige og har større sannsynlighet for å kjenne seg triste og redde enn andre barn. De har ofte en tendens til å være mindre sammen med sine venner. I skolen viser disse barna oftere atferdsproblemer, hyperaktivitet, sosial tilbaketrekning og lærevansker.

Mange utvikler symptomer på posttraumatisk stress forstyrrelse (PTSD) etter å ha opplevd familievold.

Symptomene på PTSD er blant annet:

• Ubehagelige minner og/eller drømmer om voldsepisodene
• Anstrengelser for å unngå tanker, følelser og samtaler som minner om volden
• Mindre interesse av aktiviteter de tidligere likte
• Sosial isolering
• Innsovnings og søvnvansker
• Konsentrasjonsvansker
• Sinneutbrudd

Barn som har vært utsatt for familievold står i større fare for å bli utsatt for andre former for overgrep enn andre barn. Det er i dag antatt at 50 % av de som utsetter sin partner for vold også utsetter barna for vold. Vi vet også at disse barna har en større sjanse for å bli følelsesmessig og seksuelt misbrukt enn andre barn. I tillegg vet vi at barn som har opplevd familievold kan være mer utsatt for overgrep som ungdom/voksen.

De kan stå i fare for å få negative tankemønstre i forhold til relasjoner, personlig ansvar, vold og aggresjon og seksuelle rolleforventninger når de blir voksne. Det er derfor viktig å få hjelp så tidlig som mulig for å vurdere om barnet trenger oppfølging eller behandling.

Hvor vanlig er det med familievold?

I Norge har 8 % opplevd å bli utsatt for grov vold fra minst en av foreldrene før fylte18 år. Andelen barn som i løpet av oppveksten har vært vitne til grov vold mot enten mor eller far er 6 % (Mossige 2007). Familievold forekommer på tvers av alle hudfarger, religioner, etnisk bakgrunn og innen alle økonomiske klasser.

Hva er vanlige atferdssymptomer hos barn som har vært utsatt for familievold?

• At de er hardhendte, fysisk aggressive og fornærmer andre barn/unge
• Tilbaketrekning fra jevnaldrende og sosiale kontakter, og dårligere vennerelasjoner
• Vanskeligheter med separasjon, spesielt fra den utsatte forelderen
• Opposisjonell og avvikende atferd i forhold til autoritetsfigurer, spesielt den utsatte forelderen
• Økt verbal aggressivitet, svarer tilbake
• Sengevæting, «ulykker» på dagen, snakker som et mindre barn eller har annen atferd som er mer typisk for et yngre barn
• Vansker med å fokusere og slappe av på skolen
• Tap av matlyst eller forandret spisemønster
• Mareritt, innsovningsvansker eller andre søvnvansker
• Økt voldelig atferd mot søsken og venner
• Rømmer hjemmefra
• Rollereversering: at de tar på seg en foreldrerolle

Hva er vanlige atferdssymptomer hos ungdom som har vært utsatt for familievold?

• Fysisk, verbalt eller seksuelt misbruk av sine kjærester
• At de selv utsettes for fysisk, verbalt eller seksuelt misbruk av sine kjærester
• Vold mot den utsatte forelder/imitering av ord og handlinger fra overgriper
• Oppfører seg som den utsattes «beskytter»
• Rusmiddelbruk
• Velger «dårlige venner» og sliter med vennerelasjonene
• Hva er vanlige følelsesmessige symptomer på å ha vært utsatt for familievold?
• Økt nervøsitet, angst og redsel
• Depressivt stemningsleie og selvmordstanker
• Usikkerhet
• Føler seg ansvarlig for å beskytte forelderen som utsettes for vold og sine søsken
• Overdrevent bekymret for sikkerheten til andre
• Flauhet og skam, ønsker ikke at andre skal vite hva som foregår hjemme
• Negative følelser mot forelderen som er utsatt og sine søsken
• Redsel for hverdagslige krangler
• Fantasier om å ta igjen eller å skade overgriper
• Ønske om å ha samme makt som overgriper
• Forvirring i forhold til lojalitet mot offer og/eller overgriper

Hvordan kan jeg hjelpe mitt barn?

• Søk hjelp hos profesjonelle
• Fortell han/henne at overgrepsatferd er galt
• Forsikre barnet om at ikke noen av voldsepisodene er barnets feil
• Fortell barnet hvor glad du er i ham/henne
• Lag en sikkerhetsplan for å forberede krisesituasjoner
• Oppmuntre barnet til å snakke åpent om følelsene sine

Du kan søke hjelp hos:

• Den lokale kommunale Barneverntjenesten
• Ditt lokale politi
• Statens Barnehus Bergen

Ved alle disse instanser vil du få snakke med noen som kan bistå deg med hvordan saken bør håndteres videre.

Informasjon for voksne om seksuelle overgrep

Seksuelt misbruk av barn er ofte definert som kontakt eller samspill mellom et barn og en voksen der barnet er brukt til seksuell tilfredsstillelse av en den voksne/overgriperen. Seksuelt misbruk kan det også kalles om overgriper er under 18, og denne er vesentlig eldre enn, eller er i en posisjon hvor en har kontroll eller makt over barnet.

Ofte involverer seksuelt misbruk en form for direkte fysisk kontakt - for eksempel seksualisert berøring og /eller kyssing, gnikking og/eller penetrering av kjønnsorgan eller anus. Noen overgripere stimuleres av å vise fram sine kjønnsorgan til et barn, eller ved å se på eller filme et barn som tar av sine egne eller overgriperens klær.

Barn blir ofte engasjert i disse overgrepsaktivitetene gjennom lek og oppmuntring (for eksempel; «Dette skal være vår lille hemmelighet…») eller bestukket med tilbud om penger, godteri eller tjenester. Noen ganger blir barnet truet eller skremt. Det er mer sjeldent at det blir brukt fysisk kraft og vold. Det er viktig å huske at uansett om barnet blir «egentlig skadet», om barnet har protestert eller ikke, om barnet satte pris på det som skjedde eller ikke, så er slikt samkvem med en voksen, et eldre eller truende barn å betrakte som seksuelt misbruk.

Hva er konsekvensene når barn opplever seksuelt misbruk?

Barn som har opplevd seksuelt misbruk kan erfare et bredt spekter av følelsesmessige og atferdsmessige reaksjoner på overgrepet. Konsekvensene og alvorligheten i disse vanskene kan avhenge av alder på barnet, identiteten til overgriper, omstendighetene rundt overgrepet og familiens reaksjoner på avdekkingen av overgrepet. Barnet kan få symptomer som indikerer angst og stress, sengevæting, tilbaketrekning, utagering, mareritt, skolevansker og ønsket om å rømme hjemmefra. Barn som har erfart andre former for traumer har ofte de samme symptomene som disse.

Barn kan også vise symptomer som er mer spesifikke for seksuelt misbruk, slik som gjentagende seksualisert snakk og lek, seksuell atferd som ikke er typisk for alderen, redsel for spesifikke situasjoner og mennesker som minner dem om misbruket. I tillegg finnes det barn som ikke viser noen tilsynelatende vansker eller atferdsendringer selv om de har hatt slike erfaringer. Når seksuelle overgrep er avslørt og satt en stopper for, er det barn som vender tilbake til relativt normal atferd og et fungerende følelsesliv. Støtten og beskyttelsen fra de som er dem nærmest er veldig viktig i hjelpen med å komme tilbake til dagliglivet. I motsatt fall er det barn som har symptomer som vedvarer lenge etter at misbruk er avslørt og avsluttet. Det er slik at et betydningsfullt antall barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep viser symptomer på posttraumatisk stress symptomer. Det er derfor viktig at barn som har erfart seksuelle overgrep får mulighet til å ta i mot en psykologisk vurdering og, om nødvendig, behandling.

Hvem blir seksuelt misbrukt?

Seksuelt misbruk av barn forekommer på tvers av alle sosiale lag og religiøse grupperinger. Både gutter og jenter utsettes for misbruk. Forskning antyder at ved fylte 18 år har en av fem jenter vært utsatt for et seksuelt overgrep, samt nesten hver tiende gutt.

Hvorfor forekommer seksuelle overgrep?

Dette spørsmålet stilles ofte av de som utsettes for overgrep, men det finnes ikke noe enkelt svar på det. Det er viktig å huske på at barn og ungdom som utsettes for overgrep ikke har noen skyld i det som har skjedd. Ansvaret for seksuelle overgrep ligger helt og holdent hos den som utsetter barnet for overgrepet.

Hvorfor forteller ikke barna oss hva som skjer?

Seksuelt misbruk av barn er, i seg selv, hemmelighetsfullt. Det skjer nesten alltid når et barn er alene med en overgriper. For at den seksuelle aktiviteten skal kunne fortsette er overgriperen avhengig av at barnet holder dette hemmelig. Det kan forekomme direkte trusler om å skade barnet, kjæledyr, familien og så videre hvis barnet forteller om overgrepene.

Ofte blir barna ledet til å tro at det er deres egen skyld at overgrepene forekommer og at de vil bli gjort ansvarlige, utstøtt, avvist og mistrodd om de forteller. De føler seg skamfulle, flaue og redde både i forhold til overgrepet og hemmeligheten de bærer på. Det er slik at mange barn som opplever seksuelle overgrep vokser opp uten å fortelle noen om overgrepene, av frykt for avvisning, straff og hevn.

Når bør du mistenke seksuelt misbruk?

Fordi overgrep ofte innebærer hemmelighetskremmeri, og fordi reaksjonene kan være så forskjellige på misbruk, er overgrep ofte vanskelige å oppdage. Barn som har vært seksuelt misbrukt kan likevel ofte identifiseres fordi de ved et "uhell" eller med hensikt forteller eller avslører. Noen barn avslører overgrepet ved å vise seksuell atferd som hører hjemme i voksenverdenen eller ved å dele kunnskap om sex som ikke er vanlig i deres aldersgruppe. Noen barn kan komme med en vag avsløring til en venn som så forteller en voksen. Voksne bør være årvåkne ved plutselige forandringer i atferd.

Hvordan bør jeg reagere om jeg mistenker at et barn blir seksuelt misbrukt?

Det er naturlig for foreldre å føle seg veldig stresset om en oppdager at ens eget barn har blitt seksuelt misbrukt. Det kan være vanskelig, men det viktigste man som forelder kan gjøre i forbindelse ved en slik avdekking, er å forsøke å holde seg rolig. Barn og ungdom er veldig sensitive til foreldres følelsesmessige reaksjoner. Hvis de ser og merker hvor opprørt og sint du er, kan de bli redde og «stenge av».

Om du mistenker at et barn utsettes for et seksuelt overgrep bør du snarest diskutere denne mistanken med noen fra det offentlige hjelpeapparatet. En slik mistanke er tung å bære alene. Det er også slik at hvis en norsk borger har kunnskap om at en forbrytelse (eksempelvis et seksuelt overgrep av barn) er i gjære, eller det foreligger fare for gjentagelse av en forbrytelse, har man plikt til å forsøke å avverge forbrytelsen. Det er likevel politiets oppgave å konfrontere en mulig overgriper. Du bør ikke selv som privatperson konfrontere en du mistenker for overgrep. Politiet har egne metoder for slik konfrontasjon, og faren for bevisforspillelse forminskes om politiet står for denne jobben. Det blir også lettere å planlegge beskyttelse av barnet.

Hvor bør du søke hjelp?

Naturlige instanser du kan kontakte hvis du mistenker at et barn utsettes for seksuelle overgrep kan være:

• Den lokale kommunale Barneverntjenesten
• Ditt lokale politi
• Statens Barnehus Bergen

Ved alle disse instanser vil du få snakke med noen som kan bistå deg med hvordan saken bør håndteres videre.